Arvelighetsforhold hos mennesket

Forsøk nummer 6, 19.02.2014

Hensikt: Vi skal undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper.
Utstyr: PTC-papir og deg selv.

Faktastoff:

Først litt generellt om cellens oppbygging:
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler, vi har for eksempel nerveceller og muskelceller. Alle disse cellene består veldig enkelt av tre hoveddeler: Celle-membran som beskytter cellen, som et slags hudlag. Cytoplasma der cellen har alt den trenger for å gjøre jobben sin i kroppen, som for eksempel et ribosom. Cellekjernen hvor vårt DNA ligger.
 Inne i cellekjernen finner du arvematerialet vårt, nemlig DNA. DNAet er et langt molekyl som består av de fire byggesteinene Adenin, Tymin, Cytosin og Guanin som er satt sammen i ulike rekkefølger. Under celledeling kveiler DNA-molekylene seg sammen og kalles da for et kromosom. Et kromosom er nemlig et oppkveilet DNA-molekyl.Vi har 46 forskjellige kromosomer i en celle, eller 23 kromosompar. Vi har nemlig et kromosom fra far og et fra mor, sammen danner de et kromosompar. Et gen er en avgrenset del av DNA som inneholder oppskrifter på et bestemt protein. Det er ingen andre som har de samme genene som deg, med mindre du er enegget tvilling eller trilling. Det er faktisk proteinene som bestemmer egenskaper slik som muskelstyrke, øyenfarge og regulering av blodsukker. 

Deretter peiler vi oss inn på det vi skal se nærmere på i dag, nemlig fenotype og genotype:Med fenotype mener vi egenskapen slik den kommer til utrykk (Feks blå øyne).
Med genotype mener vi hvilke arveanlegg (gener) et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyenfarge, fordi anlegg for brun farge (B) dominerer anlegg for blå farge (b).

Dominat og Recessivt: De store bokstavene betegner dominante annlegg, og de små betegner recessive (vikende) annlegg.
En dominat genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven av både mor og far.

Fremgangsmåte:
Vi fyller ut skjemaet under, setter inn riktig fenotyper og genotyper. Mine kolonner er under bokstaven A. Hvis vi ser på øyenfarge vil min fenotype være "blå" og min genotype vil være bb. Altså to recessive gen. For at den recessive egenskapen skal vises, må jeg få denne genutgaven både fra mor og far.

Deretter skulle jeg bruke all den informasjonen jeg fant i skjemaet og lete i det genetiske hjulet. Jeg kommer til slutt frem til tall nummer 49, dette er mitt genotypenummer. Dette gjorde hele klasse min, vi ser at mange tall er i nærheten av hverandre, men ingen er helt like.

Vi utvider forsøket med noen flere egenskaper og fyller ut enda to skjemaer. Her får vi bruk for PTC-papiret, det er nemlig ikke alle som klarer å kjenne smaken. Hvis vi ser under kolonnen A, så oppdager vi at min fenotype er smaker og min genotype er S?. Genotypen min er her et dominant gen. 

Helt til slutt kan vi spørre oss selv: Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? Svaret er ganske enkelt nei. Med et untak av eneggede tvillinger, det er kun da vi får den samme gensammensetningen.

Alle egner nedarves uforandret, men i og med at genmengden er såpass stor (ca 22 000) og kommer i ulike utgaver, får hvert individ sin unike kombinasjon av arveanlegget.

Radioaktiv stråling / Halveringstid

Elevøvelse nummer 5, 21.01.2014

Hensikt: I dette forsøket skal vi på halveringstiden til radioaktivestoffer ved hjelp av simulering med terninger.

Utsyr: Et krus med 20 terninger. Et regneark slik som Exel, er kun penn og papir.

Hypotese: Det er 1/6 sjanse for å slå en sekser, altså 16 %. Vi ser dermed at det er svært tilfeldig hvor mange seksere vi slår. Jeg tipper at det vil ta fem kast før antall terninger er halvert.

Bakgrunnsteori:
Radioaktiv stråling oppstår når det skjer en endring i atomkjernen til det radioaktive stoffet. En slik type endring vil kun oppstå i en ustabil atomkjerne, slik som feks de tunge grunnstoffene uran og radium.

I atomkjernen finner vi posetivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. I atomringenen som ligger utenfor finner vi negativt ladde elektroner. I en ustabil kjerne, kan det oppstå en endring. Det er som sagt dette som skaper radioaktiv stråling. Vi vet at det finnes tre typer radioaktiv stråling, det er alfastråling, betastråling og gammastråling. Vi skal se litt nærmere på når de forskjellige strålingene oppstår:

For å oppnå alfastråling er to nøytroner og to protoner nødt til å gå sammen for å danne en ny kjerne. Det atomet som sitter igjen er da endret, de mistet to nøytroner og protoner, derfor blir det et nytt stoff. Vi kan se på stoffet Litium som et eksempel, her har vi 3 protoner og 3 nøytroner i kjernen. Mister Litium to av disse blir det dannet en heliumkjerne, dette er alfastrålingen.

Betastråling derimot oppstår når et nøytron splittes og danner et negativt elektron, pluss et positivt proton. Elektronet blir sendt ut som radioaktiv stråling, mens protonet vil vende tilbake til kjernnen. Atomkjernen får dermed et ekstra proton og det oppstår et nytt stoff.

Sist, men ikke minst, gammastråling! Gammastråling består i hovedsak av energirike fotoner. Energien i disse fotonene kommer fra overskuddsenergien som atomene frigjør etter å ha sendt ut alfastråling eller betastråling.

Men hva er egentlig halvveringstid? Jo, radioaktive stoffer halverer seg når atomkjernen sender ut protoner, nøytroner og elektroner. Når det dannes et nytt stoff, halvveres selvfølgelig det radioaktive stoffet også. Halvveringstid er dermed tiden stoffet bruker på å halvere seg. Denne tiden kan variere, den avhenger av sannsynligheten for at de radioaktive atomkjernene blir spaltet innenfor et visst tidsrom. For noen stoffer er det stor sannsylighet (kort tid), mens andre stoffer har liten sannsynlighet (lang tid).

Fremgangsmåte:
Vi la alle 20 terningene opp i kruset, slik at vi lett kunne kaste alle terningene likt. Dette gjorde vi ti ganger, i fem forskjellige serier, det vil si hundre ganger til sammen. Etter hvert kast skulle vi plukke ut alle seksere og telle hvor mange terninger som var igjen. En sekser på terningen blir i denne sammenhengen en spalting av en atomkjerne.

Konklusjon: Vi ser at halveringstiden har variert veldig fra serie til serie, vi tenker dermed et gjennomsnitt på ca 5-6 kast. Vi regner med at vi brukte ca ett minutt på hvert kast, derfor er halveringstiden på dette "Radioaktive stoffet" på 5-6 minutter. Dermed stemte hypotsen min ganske godt, men vi ser også at utfallet ble ganske så tilfeldig. Det er mulig å forutse sånn ca og regne seg frem til et svar, men det kan altids oppstod noen uventede forsinkelser, feil eller rett og slett tilfeldigheter. 

Stjernehimmelen

Forsøk nummer 4, 12.01.2014

Hensikt: En stjerneklar kveld går jeg ut for å observere stjernebilder og stjernes bevegelse, jeg skal se om stjernene beveger på seg i løpet av to timer.

Fakta:

Hva er en stjerne:

En stjerne er en glødende gasskule som dannes i store gass-skyer i verdensrommet. Denne gass-skyen består i hovedsak av hydrogen. Gravitasjonskrefter fører til at gassen trekker seg sammen mot et senter og en stjerne fødes. Når denne gassen trekker seg sammen vil potensiell energi frigjøres i form av varme, dermed startet fusjonen i stjernens indre kjerne. Hydrogenatomene begynner å fusjonere til heliumatomer.

Hvor lenge en stjerne lever avhenger av stjernens masse, vi deler inn i små, store og middels stjerner:

De minste stjernene lever lengst og vi antar at de går inn i fasen som hvite dverger uten å bli gjort om til røde kjemper.

I middels store stjerner vil helium-atomet begynner å absorbere og stjernen trekkes sammen, dette skaper hyppigere fusjon i kjernen og temperaturen øker. De ytre lagrene vokser, men har lavere temperatur. Stjernen får en rødlig farge, vi kaller den en rød kjempe. Temperaturen kan bli så høy at helium begynner å fusjonerer videre til karbon og oksygen. Når heliumet er brukt opp vil all fusjon bli borte, de ytre lagene slenges derfor ut og vi sitter igjen med en hvit dverg. En tettpakket kule av karbon og oksygen, veldig varm med en gang, men vil gradvis blir kaldere fordi den ikke har en energikilde.

I store stjerner kan kjerne fusjonere til mange stoffer, fra hydrogen til helium, fra helium til Karbon, så til neon, oksygen, silisium og til slutt jern. Da er det ikke mulig å fusjonere lenger, kjernen har brukt opp alt sitt brennstoff og vil kollapse. Eksplosjonen som kommer kalles en supernova og frigir enorme mengder energi.

Metoder å regne ut stjernenes avstand:

Parallaksemodellene:

- Handler om hvor mye av stjernehimmelen vi ser og hvor fort bakgrunnen bak en stjerne endres. Når en stjernen er nærme jorda vil bakgrunnen forandre seg raskere og vi vil se mer av bakgrunnen. Når stjerna er langt borte vil bakgrunnen forandre seg saktere og vi ser en mindre del av bakgrunnen. For å finne avstanden nøyaktig trenger vi et regnestykke. Vi vet avstanden mellom jorda og sola, som er en astronomisk enhet. Vi har en astronomisk enhet (1,5 * 10¹¹), avstanden mellom jorda og sola. Vi har synslinjen vår fra jorda til stjernen som kalles r og vi har målt vinkelen p. På denne måten er det mulig å regne ut avstanden nøyaktig.

Lysstyrkemetoden:

-Av to like lyssterke stjerner, vil vi se det nærmeste best. Vi kan også se på stjernens farge sånn ca hvor sterk utstråling den har. Dette bruker lysstyrkemetoden til å beregne avstander. Feks: Hvis to stjerner har samme farge, men en lyser svakere enn den andre, hvilken stjerne er nærmest? -  Den som lyser sterkest. Eller: Hvilke alternativ lyser like sterkt: To stjerner med samme farge eller to stjerner med ulik farge? - Med samme farge

Hubbles lov:

- Hubbles lov blir brukt til å male fjerne galakser. Og det er en sammenheng mellom fart og avstand. Spektre fra disse galaksene er kraftig rødforskjøvet og bølgelengdene er mye lengre enn vi kan måle med laboratoriet spekteret.  Jo lengre unna en galakse er jo større fart har den, vi finner farten ved å se på rødforskyvningen. Formelen er: V= h*r.

V står for fart, h står for en konstant (et tall) og r står for avstanden fra jorda.

I dette forsøket skal jeg kun bruke mine observasjonsevner og min kunnskap om stjernenes plassering sett med mine egne øyne. 

Hypotese: Jeg tror at stjernene har beveget seg litt på to timer, jorda er i konstant bevegelse. 

Fremgangsmåte:

Vi dro ut en stjerneklar kveld for å observere. Det første stjernebilde vi skulle lokalisere var karlsvogna, da fikk vi også øye på dobbeltstjernene Mizar og Alkos, disse stjernene er de nest siste i hanken. Jeg ser at disse stjernene har en blåfarge, som vil si at stjernen har en høy overflatetemperatur. For jo korterer bølgelengde på fargen, desto høyere overflatetemperatur. En blå stjerne har kort bølgelengde. 

Deretter skulle vi lete etter Polarstjernen, eller Stella Polaris som den også heter.

Nå skulle vi observere akkurat hvor karlsvogna og polarstjernen var i forhold til oss, dermed skulle vi gå ut igjen to timer senere for å observere igjen. Det vi oppdaget da var at stjernene hadde beveget på seg, dette er fordi jorden roterer rundt sin egen akse. Stjernene hadde flyttet seg nordover, og fordi vi befinner oss på den nordlige halvkule kan vi se at de beveger seg rundt polarstjernen.

Videre gjennom Polarstjernen kommer vi til Kassiopeia, dette stjernebildet ser ut som en skjev W.

Deretter skal vi lokalisere Andromegalaksen, som er den eneste galaksen vi kan se med det blotte øye fra den nordlige halvkule. Den finner vi ved å fortsette gjennom Kassiopeia, Andromegalaksen befinner seg også rett ved stjernebildet Pegasus.

Nå skulle vi se om vi fant stjernebilde Svanen. I dette stjernebildet ligger det et sort hull. På skrå for Svanen finner vi den svært lyssterke stjernen Vega.

 Deretter skulle vi lokalisere stjernebildet Orion og vi skulle se om vi klarte å se en forskjell på fargen til Betelgeuse og Rigel. Det ser ut som at Betelgeuse har en rødlig farge, mens Rigel er mer blå. Blå har kortere bølgelengde enn rød og derfor har Rigel en høyere overflatetemperatur.

Ned til venstre for Orion ser vi Sirius. Sirius er himmelens mest lyssterke stjerne, bortsett fra sola.

Konklusjon: 
Jeg hadde rett i min hypotse om at stjernene ville bevege på seg, grunnen er rett og slett at jorda er i konstant bevegelse, den roterer rundt i sin egen akse.

Feilkilder: Det finnes flere feilkilder i dette forsøket. Vi kan ha stått på feil sted når vi gikk ut igjen etter to timer, vi hadde dessverre ingen kikkert, som gjorde det vanskelig å se. Vi kan ha pekt ut feil stjerner.

Drivhuseffekt

Elevøvelse nummer tre 04.12.2013
Hensikt: Jeg skal undersøke hvordan drivhusgasser kan gi økt temperatur. Deretter skal jeg undersøke hva som skjer med havnivået dersom is smelter som følge av økt drivhuseffekt.

Utstyrsliste

• Kokeplate
• Glassplate
• Plastfolie
• To termometer
• Lysskilde
• To like store plastbokser
• To isblokker
• To steinblokker
• Vann

Bakgrunnsstoff

Drivhuseffekten er grunnlaget for alt liv på jorda. Uten drivhusgassene i atmosfæren vill jordas gjennomsnittstemperatur vært på -19 grader. Drivhusgassene i atmosfæren ligger som et beskyttende lag over jorda og kontrollerer hvilke strålingstyper som slipper inn og hvilke som slipper ut. 

Først og fremst er det viktig å forstå hvordan drivhuseffekten fungerer: 

Drivhusgassene i atmosfæren slipper solstråling fra sola inn, strålene treffer jordoverflaten og varmer opp jorda. Jorda reflekterer varmestråling ut igjen, men denne strålingen slipper ikke like lett gjennom drivhusgassene i atmosfæren. De fungerer som en barriere. Sollyset er kortbølget, mens varmestrålingen er langbølget, lange bølger har større vanskligheter med å slippe igjennom. Gassene i atmosfæren absorberer varmestrålingen og sender den ut igjen i alle mulige retninger, noen mot jorda, andre vekk. Resultatet er at jorda varmes opp av både sollys og atmosfæren. 

Selvom drivhuseffekten er avgjørende for alt liv på jorda finnes det også noen negative konsekvenser. Vi snakker da om globaloppvarming. De forskjellige drivhusgassene øker og mye av grunnen er mennesklige utslipp, da spesielt karbondioksid (CO2). Andre drivhusgasser er vanndamp (H2O), lystgass (N2O) og metan (CH4). En økning av drivhusgassene fører til at enda mer av varmestrålingen fra jorda absoberer og sendes ut i alle retninger, temperaturen vil øke enda mer. For å forstå alvoret i dette må vi se på konsekvenser dette kan føre til at: Havnivået øker, isen smelter, mer nedbør og ekstrem vær, permafrosten tiner (karbon og metan som er lagret i bakken vil frigjøres), økosystemer endres, dyrearter vil dø ut og urbefolkning vil få store endringer i levemåten sin. 

Fremgangsmåte

Jeg skal først ta for meg hvordan drivhuseffekten oppstår, og hvordan synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate. 

1. Jeg holder glassplaten (representerer drivhusgassene i ozonlaget) opp mot lyskilden (representerer solen) for å se hva som skjer med det synlige lyset.
Hypotese: Jeg tror at sollyset vil spre seg.

Jeg observerer at glassplaten tar i mot sollyset og reflekterer det ut til alle kanter. Dermed får vi mindre synlig lys på det punktet lampen normalt lyser mot, men allikevel bedre fordelig av lyset i hele rommet.

2. Jeg skrur på kokeplaten (representerer varmebølger fra jorda) og stiller den på middels varme. Deretter holder jeg hånden min over, så nære som jeg kan uten å bli brent. Jeg tar frem glassplaten igjen og legger den mellom hånden og kokeplaten.
Hypotese: Jeg tror at glassplaten stopper noe av varmen.

Jeg merker at jeg kan holde hånden min betraktelig mye nærmere kokeplaten når glassplaten ligger mellom. Det vil si at glassplaten tar til seg varmen, det er vanskelig for varmebølgene å trenge igjennom.

3. Jeg tar frem to plastbokser og legger et termometer i hver, jeg passer på å legge termometerne ut mot hvert sitt hjørne slik at de begge får like mye sollys. Jeg lar de stå til termometerne får samme temperatur. 

4. Jeg strekker så plastfolie over den ene boksen og gjør den så tett som mulig. Deretter settes begge boksen under "sollyset". Jeg skal følge med på temperaturendringene.
Hypotese: Jeg tror at vi vil få en temperaturforskjell og at plastfolien holder mer på varmen.

Etter ca 10 minutter har termometeret i boksen med plastfolie steget oppp til 27 grader, mens termometeret i den vanlige boksen er på 25 grader. 

 







Nå skal jeg hva som skjer med havnivået når temperaturen stiger. 
5. Jeg tar frem to like store plastbokser og fyller de med lunket vann. Den ene isblokken min legges ved siden av steinblokken i den første plastboksen.
Hypotese: Jeg tror ikke at vannet vil stige. 

6. I den andre plastboksen legger jeg isblokken oppå steinblokken.
Hypotese: Jeg tror at vannet vil stige.

7. Boksene står i ro helt til de to isblokkene har smeltet. Vannet med isblokken ved siden av steinen steg ikke, akkurat som forventet. Vannet med isblokken på toppen av stenen sank, vi forventet en stigning på 2/3 mm, vi ser på mulige feilkilder i konklusjonen. 

Konklusjon 

Del 1) Hypotesen min stemte, sollyset reflekteres av ozonlaget. Når sola sender ut kortbølget elektromagnetisk stråling gjennom atmosfæren vil ca 25% reflekteres tilbake til verdensrommet, noe blir gradvis absobert og sendt ut i alle retninger, mens den største prosentdelen absoberes av jordoverflaten. Det er dette som også skjer i forsøket vårt, sollyset reflekteres i alle retninger, men majoriteten av lyskilden stråler fortsatt rett ned, altså den opprinnelige retninger. Vi ser altså at lys med kortebølgelengder absoberes litt, men ikke mye, det kommer lett gjennom atmosfæren.

Del 2) Også her stemte min hypotese. Kokeplaten representerer varmestrålingen fra jorda. Varmestrålingen sendes ut til atmosfæren hvor en stor del av den absoberes og reflekteres ut igjen av forskjellige drivhusgasser. Det er akkurat det som skjer i forsøket vårt. Glassplaten bli er barriere for varmestrålingen, de lange bølgelengdene trenger ikke lett gjennom.

Del 3) Hypotesen min stemmer, termometeret i boksen med plastfolien stiger til 27 grader, mens det andre termometeret stopper på 25 grader. Plastfolien representerer atmosfæren og vi ser at mye av varmen stenges inne, dette forsøket forklarer hvordan jordas temperatur øker. Alle gjenstander på jorda gir fra seg varmestråling, den slippes ikke lett gjennom atmosfæren, men boksen uten "atmosfære" får sendt ut sine varmebølger i en mye større grad.

Del 4) Boksen med stein og isblokk ved siden av er på 3,4 cm, etter smelting har vannet sunket litt. Det er naturlig at vannet ikke stiger i og med at is tar større plass en vann,
Boksen med stein og isblokk ovenpå er på 3,3 cm, etter smelting har vannet sunket. Dette skulle ikke skje, isen var ikke regnet med i havnivået og derfor skulle vannet stige når det ble tilført mer vann etter smeltingen. Vi må se på en mulig feilkilde: Vi kan ha målt på forskjellige steder i karet, men allikevel ville ikke det gitt oss så stor avvik. Feilkilden er steinen vi har brukt, den er i grunn betong og ikke stein, dermed er den svært porrøs og har trekt til seg vannet vårt. Vi antar at stigningen vår ville ha vært på 2-3 mm, dermed skulle egentlig vannet ha økt med 3,5/3,3 = 1,06 = 6%. Dette forsøket viser oss hva som vil skje med dersom temperaturen øker og isen smelter. På nordpolen finner vi store isfjell og flak, men disse befinner seg allerede i vannet og vil derfor ikke spille noen rolle på havnivået. Dette vil heller gå ut over økosystemet i området, isbjørnen er nemlig et utrydningstrued art, den lever av å fange sel på isen. Isen på sørpolen og Grønnland derimot ligger på landområdene, dersom disse smelter så vil havnivået stige. Det vil blandt annet føre til at deler av Nederland og Bangladesh dekkes med vann.

Vi ser derfor at konsekvensene av økt drivhuseffekt er mange og alvorlige. Det er viktig at vi jobber sammen mot en bærekraftig verden, vi må kutte ned på fossilt brensel, øke fornybare energikilder, ta kollektivtransport, spare strøm, resirkulere og til og med kanskje plante et tre! 

Spektre

09.10.2013

Elevøvelse nr 2 av Andrea Palmberg.

Hensikt:

I dette forsøket skal jeg se på spektrene til forskjellige lyskilder. Dette gjør jeg ved hjelp av et håndspektroskop som bøyer eller bryter lyset, for da vil jeg kunne se fargene hver for seg og finne ut om lyskilden min er et sammenhengende spekter eller et emisjonsspekter. 

Utstyr:

Digeltang

Porselensskål

Magnesiumbånd

Stearinlys

Glødelampe

Lysstoff rør

Håndspektroskop

Bakgrunnsstoff om elktromagnetisk stråling og sollys: 

Vi er omgitt av stråling konstant, noen strålinger er det mulig for oss å se, andre ikke. Stråling er egentlig energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Det elektromagnetiske spekter består av de strålingstypene som finnes: Gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett stråling, synlig lys, infrarød stråling, mikrobølger, radiobølger.

Sollys: Sola sender ut hvitt lys, fordi lyset inneholder forskjellige bølgelengder. Når det hvite lyset treffer gassmolekyler eller støvpartikler i atmosfære, slippes fargene frem. Sollyset inneholder alle fargene i regnbuen. ROGGBIF kan her være en god huskeregel: Rød, orange, gul, grønn, blå, indigo, fiolett. Fargen blå feks har korte bølger og blir spredt mye.

Sammenhengende spekter:

Et sammenhengende spekter oppstår når en ser på glødende fast stoff, glødende væske eller gass med høyt trykk, da vil en se alle bølgene i det synlige lyset, altså alle fargene.

Emisjonsspekter:

Et emisjonsspekter oppstår når en ser på en gass. Emisjonspekteret eksiterer/sender ut visse bølgelengder. Da vil vi kun se lys ved noen helt spesielle bølgelengder, disse linjene kalles spektrallinjer. De forskjellige grunnstoffene som befinner seg i gassen, bestemmer hvilket spekter vi ser, hydrogengass gir feks andre spektrallinjer enn heliumgass.

Absorpsjonsspekter:

Vi har også noe som heter absorpsjonsspekter, dette oppstår når vi ser på lys som passerer gjennom gass. Da vil spekteret inneholde mørke linjer. Grunnen til dette er at enkelte fotoner absorbere/blir tatt opp i gassen og deretter sendt ut i alle retninger. Lyset blir nemlig svakere for disse bølgelengdene og et absorpsjonsspekter oppstår. 

Hypotese:

Lysstoff rør:
Jeg tror at lysstoffrøret vil vise oss et emisjonsspekter. Lysrørene er fylt med gass, men ikke under høyt trykk. Det skal også være mulig å finne ut hvilke grunnstoffer som befinner seg i gassen, dette kan vi se ved hjelp av tolkningen av spektrallinjene i spekteret.

Stearinlys:
Jeg tror stearinlyset er et sammenhengende spekter. Veken i lyset brenner, altså et glødende fast stoff.

Glødelampe:
Jeg tror glødelampen er et sammenhengende spekter. Glødelampen er glødene metall, altså glødende fast stoff.

Magnesiumbånd:
Jeg tror at magnesiumbåndet er et emisjonsspekter. Gassen magnesium settes fri og det er det spekteret vi ser.

Sollys:
Jeg skal også se på sollyset utenfor, men med et annet spektroskop. Jeg tror jeg vil se et sammenhengende spekter i og med at solen sender ut hvitt lys som inneholder alle fargene i et sammenhengende spekter.

Fremgangsmåte og observasjon:

Lysstoffrør:
Når jeg så på lysstoffrørene med håndspektroskopet observerte jeg et tydelige emisjonsspekter. Det er svært vanskelig å se på de ulike spektrallinjene i dette bildet, men med tanke på hva jeg oppserverte under forsøket i tillegg, tror jeg lyssrøret inneholder gassen kvikksølv (Hg).

Stearinlys:
Håndspektroskopet viste klart og tydelig et sammenhengende spekter.

Glødelampe:
Også her så jeg et sammenhengede spekter med håndspektroskopet.

Magnesiumbånd:
Her brukte vi en digeltang til å holde magnesiumbåndet når det brant, samt en porselensskål som vi holdt under. Håndspektroskopet viste at magnesiumbåndet hadde et sammenhengde spekter, ikke et emisjonsspekter som jeg først trodde. Grunnen til dette er at magnesiumbåndet som tennes på er et glødende fast stoff og det er dette som vises i spektroskopet, en annen grunn til at det sammenhengende spekter kan være strølys.

Utelys:
Jeg så på sollyset utenfor med et annet håndspektroskop da obseverte jeg et sammenhengende spekter.

Briller:
Under dette forsøket fikk vi utdelt et par briller som vi også skulle observere spektrene gjennom. Disse brillene ga meg et annet spekter enn det hånspektroskopet gjorde, grunnen til dette tror jeg er at brilleglassene inneholdt en gass. Jeg så derfor på lyskilden gjennom gass og det oppstod et absorpsjonsspekter.

Konklusjon: 

Feilkilder:
Dette er et forsøk med svært mange mulige feilkilder. Strølys er en faktor som spiller inn, vi var svært bevisst på å ha det så mørkt som mulig i rommet og rundt lyskilden vi observerte, men alikevell kan vi ikke være sikre på at ikke noe lys kom frem og forstyrrer spektrene. Sollyset som kan slippe inn fra gardinene, pc-lys eller lys fra mobilen kan være eksempler på dette. Et håndspektroskop er heller ikke et helt nøyakitg måleinstrument, og det er vanskelig å finne det eksakt spektret til lyskilden og det var også svært vanskelig å se hvilke grunnstoffer som vises i spektrallinjene.

Glødelampe, stearinlys, magnesiumbånd:
Likevel virker observasjonene fornuftige. Glødelampen, stearinlyset og magnesiumbåndet er glødene fast stoff, og dette skal gi oss et sammenhengende spekter med alle bølgene i det synlige lyset.

Lysstoffrør:
Lysstoffrøret inneholder gass, men ikke under høyt trykk og skal i tillegg kunne gi oss svaret på hvilke grunnstoffer som befinner seg i gassen, derfor er det naturlig at dette skal være et emisjonsspekter. Det er som sagt vanskelig å tyde spektrallinjene i spektret til lysstoffrørene, men det er logisk at det kan inneholde kvikksølv i og med at mange lysrør ofte inneholder dette grunnstoffet. Men spektret kan også minne om grunnstoffet helium, som kan være sannsynlig. Helium er en av edelgassene, som også blir brukt i lysstoffrør. Med tanke på forurensningsproblemene i forbindelse med kvikksølv er det dermed godt mulig at det helium vi ser og ikke kvikksølv.

Sollyset:
Sollyset består som sagt av alle de synlige bølgelengdene og viser oss alle fargene i regnbuen. Hadde vi hatt et bedre håndspektroskop ville det vært mulig å se mørke linjer i spekteret, altså et absorpsjonsspekter. Sollyset treffer forskjellige gassmolekyler i atmosfæren, dette fører til at noen fotoner blir absorbert og deretter sendt ut igjen, dette skaper disse mørke linjene i solspekteret. Dette klarte ikke vårt håndspektroskop å fange opp, det har heller ikke øynene våre mulighet til.

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/27227?fag=7
http://naturfag.info/4fenomener/i_elektromagnetisk.htm
Naturfag 3, påbygg