Sammenlikning av økosystemer

Øvelse nummer 1 av Andrea Palmberg.

Jeg skal studere økosystemet på fjellet og sammenlikne dette med økosystemet jeg finner i lavlandet. Jeg skal i første omgang legge frem mine observasjoner fra fjellet ved Haglebu, observasjoner fra lavlandet skal jeg se på til våren. Da vil jeg kunne legge merke til forskjeller og likheter mellom de ulike økosystemene og fastslå hvilke endringer som vil komme senere.

Observasjon fra økosystemet på fjellet, den 16 September 2013. Det var mye nedbør, både vått og kaldt i skogen. Ca 7 grader.

Utstyr:
Kamera
Læreboka, naturfag 3
ndla.no

En suksesjon er gradvis endring av naturen over en lang periode. Vi kan deler suksesjoner i to: Primærsuksesjon og sekundærsuksesjon. Primærsuksesjon er en langsiktig utvilkling som oppstår fra starten, en forandring der det ikke er noe annet biologisk materialet å vokse på. Feks etter et vulkanutbrudd eller etter at en isbred har smeltet. Sekundærsuksesjon på den andre siden er forandringer der det finnes biologisk materiale fra før av. Dette oppstår ofte etter en stor forandring i et etablert økosystem. Dette nye forhold vil bygges opp av planter og dyrearter med helt andre miljøkrav enn de som først levde der. 

Endringene som skjer gjennom en suksesjon kan deles inn i flere faser. Vi har pionerfasen, som er starten på en suksesjon. De første dyre-og planteartene dukker opp. Deretter kommer konsolideringsfasen, som er en slags mellomfase, her ser vi fortsatt spor av pionerartene i tillegg til vi ser andre konkurransesterke arter i sterk vekst. Til slutt har vi klimaksfasen, det stabile og endelige stadiet i suksesjonen. Vi ser hvilke dyre-og plantearter som har kommet for å bli. 

Hypotese: Økosystemet er i konstant endring og vi ser suksesjoner i forskjellige faser på hele fjellet. Noen dyre-og plantearter hører til i de forskjellige fasene.

Tjern blir til myr:
Det abiotiske (ikke-levende) miljøet er i en konstant gradvis endring. Et eksempel på dette er tjern som blir til myr. Denne suksesjonen oppstår når torvmosen vokser utover i tjernet, veldig få planter kan vokse på disse fuktige stedene. Torvmosen derimot har ingen røtter, den trekker til seg vann og næringstoffer og kan derfor ta opp vann selv etter at den dør. Andre døde planter brytes ikke ned og torvlaget bygger seg tykkere og tykkere. Etter hvert vil torvlaget fylle hele tjernet og det oppstår en myr. Dette er en sekundærsuksesjon, fordi vannet som er i et tjern kom til etter at isen smeltet og har vært i gjennom en egen suksesjon tidligere. Her ser du et eksempel på at tjern blir til myr:

Skogbrann
Et annet eksempel på sekundærsuksesjon er skogbrann. En skogbrann skaper nemlig grunnlag for nytt liv, kun få dager etter en slik brann begynner frøene til de første pionerplantene å spire. Disse nye plantene kan for eksempel være bråtestorknebben som ikke spirer før gradstokken nærmer seg 60 grader. Det er også mange insektarter som lever godt på slike brannflater, blandt annet løpebiller og praktbiller som kun lever i brente trær. På denne måten kan skogbrann være med på å opprettholde mangfoldet i naturen. 

Kartlav 
Et eksempel på primæsuksesjon er kartlav. Når en isbree smelter dukker det opp nakent fjell og grus, kartlav er en typisk pionerart fordi den er en av de første hardføre artene som klarer å slå seg ned på nettopp fjell og berg. Kartlavet vokser sakte men sikkert og bygger opp et organsik materialet som tilfører humus som gir grunnlag for dannelse av andre planter, feks mose. 

Kartlavet kan også si noen om hvor lenge det er siden isen smeltet. 1 cm tilsvarer tusen år, så når vi finner 10 cm med kartlav, vil det si at det er 10.000 år siden isen forsvant.

Bæsj
Et spor av biotisk liv på fjellet, avføring fra dyr. 

Blandingsskog 
Klimaksstadiet kjennetegnes ved et modent økosystem og mindre mangfold av plantearter. På fjellet ved Halgebu ser vi at majoriteten av trærne er gran og furu, men det fortsatt spor av bjørk. Dette viser at barskog representerer den konkurransesterke arten og at bjørk er på vei ut. 

Konklusjon:
Jeg har ikke mulighet til å sammenligne to økosystemer nå, det kommer på plass til våren, når jeg har utforsket lavlandet også. Allikevel kan jeg si noe om økosystemet på fjellet og utvikling der:

Vi ser suksesjoner i alle mulige varianter og faser over alt. Vi ser kartlavet som er en primærsuksesjon i pionerfasen. Dette kartlavet tilfører jordsmonnet humus (organisk materialet) som gir vekstmuligheter for andre plantearter. Slik som mose og gress. Over lengre tid utvikler jordsmonnet seg og vi får kortvokst snaufjellsvegetasjon, lavet dør til slutt ut og blir erstattet med disse nye planteartene. 

Vi ser også sekundærsuksesjon slik som skogbrann, myr og hogstfelt. Etter flere år med små plantearter slik som bringebær, geitrams, bråtestorknebb osv vokser en krattskog til. Etterhvert blir dette erstattet med bjørketrær i og med at bjørketrærne vokser fortere enn granskogen. Helt til slutt vil granskogen begynne å vokse og dermed dekke til solen for bjørketrærne og granskogen overtar. 

Vi ser også at dyrelivet endres. Når vi har et fattig økosystem med lav vegetasjon og få plantearter, kan kun få små plante-og innsektsetende dyr eller innsekter overleve. Senere når gran/bjørkeskogen kommer til får vi store rovdyr slik som for eksempel bjørn. 

På denne måten ser vi at suksesjoner er noe som foregår hele tiden, som en evig rundgang. Mangfoldet i økosystemet opprettholdes.