Arvelighetsforhold hos mennesket

Forsøk nummer 6, 19.02.2014

Hensikt: Vi skal undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper.
Utstyr: PTC-papir og deg selv.

Faktastoff:

Først litt generellt om cellens oppbygging:
I kroppen din finnes det hundre tusen milliarder celler, vi har for eksempel nerveceller og muskelceller. Alle disse cellene består veldig enkelt av tre hoveddeler: Celle-membran som beskytter cellen, som et slags hudlag. Cytoplasma der cellen har alt den trenger for å gjøre jobben sin i kroppen, som for eksempel et ribosom. Cellekjernen hvor vårt DNA ligger.
 Inne i cellekjernen finner du arvematerialet vårt, nemlig DNA. DNAet er et langt molekyl som består av de fire byggesteinene Adenin, Tymin, Cytosin og Guanin som er satt sammen i ulike rekkefølger. Under celledeling kveiler DNA-molekylene seg sammen og kalles da for et kromosom. Et kromosom er nemlig et oppkveilet DNA-molekyl.Vi har 46 forskjellige kromosomer i en celle, eller 23 kromosompar. Vi har nemlig et kromosom fra far og et fra mor, sammen danner de et kromosompar. Et gen er en avgrenset del av DNA som inneholder oppskrifter på et bestemt protein. Det er ingen andre som har de samme genene som deg, med mindre du er enegget tvilling eller trilling. Det er faktisk proteinene som bestemmer egenskaper slik som muskelstyrke, øyenfarge og regulering av blodsukker. 

Deretter peiler vi oss inn på det vi skal se nærmere på i dag, nemlig fenotype og genotype:Med fenotype mener vi egenskapen slik den kommer til utrykk (Feks blå øyne).
Med genotype mener vi hvilke arveanlegg (gener) et individ har for en egenskap. BB eller Bb er genotyper som begge gir brun øyenfarge, fordi anlegg for brun farge (B) dominerer anlegg for blå farge (b).

Dominat og Recessivt: De store bokstavene betegner dominante annlegg, og de små betegner recessive (vikende) annlegg.
En dominat genutgave dominerer over den egenskapen den recessive genutgaven gir. For at den recessive egenskapen skal vises, må individet få denne genutgaven av både mor og far.

Fremgangsmåte:
Vi fyller ut skjemaet under, setter inn riktig fenotyper og genotyper. Mine kolonner er under bokstaven A. Hvis vi ser på øyenfarge vil min fenotype være "blå" og min genotype vil være bb. Altså to recessive gen. For at den recessive egenskapen skal vises, må jeg få denne genutgaven både fra mor og far.

Deretter skulle jeg bruke all den informasjonen jeg fant i skjemaet og lete i det genetiske hjulet. Jeg kommer til slutt frem til tall nummer 49, dette er mitt genotypenummer. Dette gjorde hele klasse min, vi ser at mange tall er i nærheten av hverandre, men ingen er helt like.

Vi utvider forsøket med noen flere egenskaper og fyller ut enda to skjemaer. Her får vi bruk for PTC-papiret, det er nemlig ikke alle som klarer å kjenne smaken. Hvis vi ser under kolonnen A, så oppdager vi at min fenotype er smaker og min genotype er S?. Genotypen min er her et dominant gen. 

Helt til slutt kan vi spørre oss selv: Er det sannsynlig at to mennesker har helt lik genotype for alle egenskaper? Svaret er ganske enkelt nei. Med et untak av eneggede tvillinger, det er kun da vi får den samme gensammensetningen.

Alle egner nedarves uforandret, men i og med at genmengden er såpass stor (ca 22 000) og kommer i ulike utgaver, får hvert individ sin unike kombinasjon av arveanlegget.